Livstegn fra mini er koselig, MEN....

Noen ganger kjennes det virkelig ut som om han hvert øyeblikk har tenkt å komme hoppende ut mellom bena på meg, og det er ufattelig ubehagelig. Det er så pass hyppig at jeg innimellom skriker ut litt, litt sånn tourettes liksom :P


Han er veldig så aktiv inni her om dagen, det er full turning, spenning og slåing...så far er overbevist om at han bare ligger og trener seg opp til å bli en god fotballspiller, gjerne proff og tror jeg. Når det kommer til fotball syns jeg alt nå synd i stakkars lille Siverten vår, han skal bli dradd i to retninger av to forballgale familiemedlemmer her. Far mener gutten må heie på Arsenal mens storebror er dypt uening og mener Manchester United er det o store laget hehe. Jeg tror jeg skal forbli en frisone som Sivert kan komme løpende til når det blir for mye fotballmas fra disse to hehe.

Mamma skal passe på deg lille gull :)