Bloggutfordring - Dag 19

Fortell om familien din


Min familie er ikke kjempe stor, men har akuratt det antall mennesker som er viktig for meg. Den består av mamma, to brødre, en halvbror, en kjæreste og to nydelige sønner og en nevø. I tillegg kommer den utvidede familien, som jeg er blir utrolig glad i.

Mamma hun er rene trekkfuglen, om sommeren bor hun sammen med sin kjære på hans hjemplass. De bor vistnok bra landlig til, når jeg sier vistnok er det fordi jeg enda ikke har fått kommet meg opp ditt og sett plassen. De bor på de indre heier i Sogn ett sted, og virker til å trives med det. De snakker om å flytte lengre sør i landet med tid og stunder, da klima i vest ikke er det beste for to eldrende kropper. Vinterstid trekker de sørover sammen med fuglene. Da inntar de en leid leilighet på Tenerife, bruker kveldene på den lokale puben og henger med mennesker fra mange forskjellige kulturer. Jeg tror de storkoser seg der nede, og helt ærlig så misunner jeg de litt pga varmen.

Brødrene mine er noen typer helt i egen klasse, jeg må innrømme at et par timer i samme rom som de pleier holde. De har en humor jeg ikke alltid forstår meg på, men at de koser er det liten tvil om. Min eldste bror har klart bragden å formere seg, og har fått en nydelig sønn som er som snytt ut av nesen hans. Det er utrolig morsomt å se hvor lik den lille krabaten er sin far. De to eldste brødrene mine har funnet seg to knakande flotte kvinnfolk, håper de vi forbli i familien til den dagen livet ebber ut.
Halvbroren vår har ikke jeg så veldig mye kontakt med, men han hører til han også. Han er en litt rastløs sjel med mange jern i ilden, så jeg klarer nok ikke helt følge med på alt han styrer med.

Så er det min kjære da, han er min store kjærlighet, glede og frustrasjon i en og samme pakken. Heldigvis er det skjeldent jeg trenger møte på den frustrerende delen, men den finnes inni der den også. Han er en flott mann på alle punkter, han minner meg faktisk litt om alt det gode jeg er blitt fortalt om min morfar og det lille jeg husker av han, og det er aldeles ikke verst kan jeg fortelle dere.

Så har vi mine sønner. Eldste mann har jeg sammen med min x-mann. Han er nå straks 12 år gammel og slettes ikke noen liten gutt lengre. Han begynner nerme seg en ung mann med alt det medfører. Mange ganger skulle jeg ønske jeg kunne krympe han litt slik at jeg kunne få beholde han som den lille prinsen min han alltid har vært. Han har vært min eneste øyesten i over 11 år, men må nå dele den tittelen med sin lillebror. Han virker til å trives med å være storebror, han er hvertfall utrolig flink med han. Han koser, bærer, stryker og leker og Sivert virker til å stortrives i Benjamin's nærvær.

Sivert ble født nå i februar. Etter to lange harde dager på sykehuset kom han endelig ut til oss. Min kjære så på han og annonserte til meg at han var utrolig lik storebror. Litt rart med tanke på at de har hver sine fedre, men joda de er helt like som babyer. Mini her er en bestemt liten sjel, han gir tydelig beskjed når mor er vel treg frem med maten, eller når han ikke vil ligge på magen eller kikke på lekene sine mer. Vil han ikke ha smokken, ja da spytter han den fint ut og man får da ikke gitt den til han igjen heller hehe. Nå i det siste har han begynt å sloss mot søvnen, frustrerende til tider men også litt morsomt når man ser hvor utrolig trøtt den lille kroppen er.

Benjamin styker Sivert på magen slik at han får sove litt, flinke storebroren <3

Så er det min utvidede familie, den består av mine brødres to madammer, en bonusnevø, mine svigerforeldre, svigerbror og svigersøster og deres familier. Svigerfamilien er en del større en min sin, da spesielt med tanke på barn i familien. Da jeg kom inn i familien der fikk jeg ikke mindre enn 8 nye tantebarn. Desverre får vi ikke møtt dem så ofte siden vi bor så langt unna, men jeg gleder meg til hver gang vi skal opp å besøke de og få se hvor mye de har vokst både som personer og i størrelse siden sist. Jeg ser virkelig frem til vi skal opp og feire navnefest for lille Sivert, da skal vi få treffe alle i familien igjen, både på min side og min kjæres side. Det vil jeg tro blir en veldig begivenhetsrik dag :)

Det var min familie i korte trekk, for å vite mer om dem må man nesten kjenne dem syns jeg.

 Alt går bra så lenge du har støtte fra familien din. Hvis du har en følelse, helt fra du er liten, av at de elsker deg uansett hva du måtte gjøre og hvem du måtte være, går det greit.

-Anne Holt