Bloggutfordring - Dag 14

Det går som regel noen dager, ja gjerne uker også mellom hver gang jeg får skrevet noe her inne. Grunnen er nok for det meste at jeg ikke har funnet helt orken til å oppdatere siden så ofte. Jeg skal ikke love at det skal bli bedre, for da er jeg redd jeg vil lyve for dere. Men jeg skal få gjennomført den bloggutfordringen, med tid og stunder he he, også skal jeg få lagt ut litt bilder av lille gullet vårt litt etterhvert.


Dagens utfordring: 
Ditt tidligste minne


Mitt tidligste minne er bare vagt og henger sammen med en mindre hyggelig hendelse tidlig i mitt liv. Jeg husker ikke selve hendelsen, men et bittelite bruddstykke i forkant. 
Da jeg var liten, ca 4 år, bodde vi på landet, i ordets rette forstand he he. Vi hadde èn nabo og han var vist en temmelig ok kar han. Han reiste vistnok en del i jobben (mener jeg å ha blitt fortalt) og i den forbindelse lot han huset stå åpent og lot oss nabobarna herje villmann inn i huset. Tøft gjort vil jeg tørre å påstå. 
Jeg kan huske en gang han skulle reise, vi satt ved hans kjøkkenbord eller noe i den duren. Han hadde kjøkkeninnredning med hjørneskap, i mitt hode er dette kjøkkenet i mellombrunt treverk. Vi (min lillebror og meg) fikk beskjed om at vi kunne få gjøre mye i huset men vi måtte love å ikke gå i overskapet i hjørnet, noe vi lovet dypt og inderlig om å holde oss unna. Her stopper minnet litt, det neste jeg husker er en tupperware pilleeske, sennepsgul i farge, men fargen kan jeg nok kanskje blande med noe annet. 

Mer husker jeg nok ikke av dette. Men det som skjedde var at vi som unger flest ble uhyre nyskjerrig på hva som var i det skapet siden vi ikke fikk gå der. Når naboen hadde reist var vi kjappe opp i skapet for å utforske litt og her finner vi denne tupperware pilleesken. Den inneholdt "drops" som vi selvsagt måtte smake på. Jeg likte de ikke noe særlig, men min lillebror gjorde så han spiste mer enn sin dose av disse dropsene. Det viste seg å være dispriler og min lillebror ble veldig syk og måtte sendes lange veien til Bergen for å legges inn på sykehuset. Heldigvis gikk det bra med min lillebror, men det kunne nok like fort gått så veldig galt. 

illustrasjonsbilde